Forbrukerkompasset Q1: Slik endrer nordmenn handlemønsteret i 2026

Høy kvalitet til riktig pris står på handlelisten hos norske forbrukere. Kjøpekraften holder seg relativt stabil, selv om mange planlegger å stramme inn på forbruket. Det viser årets første Forbrukerkompasset fra Prisjakt.

Nytt år gir nye prioriteringer. I årets første utgave av Forbrukerkompasset har Prisjakt undersøkt hvordan nordmenn planlegger å endre sitt forbruk i 2026. Innsikten er basert på en webundersøkelse gjennomført av analyseselskapet Opinion blant 1 005 respondenter i alderen 18 til 79 år. Omtrent fire av ti vil handle mindre enn i fjor, én av tre vil kjøpe produkter av høyere kvalitet, mange planlegger å finne bedre pris gjennom salg og tilbud, og sammenligne priser mer.

Når forbrukerne får avgjøre hva som påvirker kjøpsbeslutningene mest, havner kampanjer, prissammenligningstjenester og anbefalinger fra venner og familie på topp. Samtidig finnes det bekymringer: Mange forbrukere er urolige for forhold knyttet til netthandel. De vanligste bekymringene er dårlig kvalitet, useriøse butikker og betalingssvindel. Også returproblemer, skjulte kostnader og falske anmeldelser trekkes frem.

– Vi ser en tydelig dreining mot mer planlagte og gjennomtenkte kjøp. Forbrukerne vil kjøpe sjeldnere, men stiller høyere krav til både kvalitet, pris og trygghet når de først vil handle. Det stiller også større krav til aktører som skal vinne forbrukernes tillit, sier forbrukeranalytiker i Prisjakt, Nora Jøssang.

Forsiktig stabilitet i kjøpekraften
Prisjakts kjøpekraftindeks for første kvartal 2026 er et lite hakk ned fra samme periode i fjor, og lander på 6,5. Indeksen måler nordmenns opplevde kjøpekraft av kjøp av fysiske varer, med unntak av dagligvarer og billetter. Skalaen går fra 1 til 10, der 10 betyr at forbrukerne opplever svært gode muligheter til å handle slike varer. 36 prosent av nordmenn mener de har gode muligheter til å bruke penger i årets første kvartal, omtrent på nivå med i fjor. Samtidig viser målingen at budsjettene er strammere enn tidligere. Gjennomsnittlig budsjett for første kvartal er 11 258 kroner, det laveste nivået Prisjakt har målt i Norge.

– Folk opplever ikke nødvendigvis at økonomien er blitt dramatisk dårligere, men kan likevel velge å være mer forsiktige. Usikkerhet, forventninger om bedre reallønnsvekst og mulige rentekutt kan bidra til at flere avventer større kjøp tidlig på året, sier Nora Jøssang.

Forbrukerkompasset er fylt av enda flere innsikter, last ned rapporten her.